Menu
Menu
Den måten vi snakker på kan lage følelsesmessig smerte og sår i oss selv eller hos andre. Derfor kan språket være voldelig. Rosenberg har utviklet en bestemt måte å kommunisere på – å snakke og prate som gir oss kontakt med hverandre. Ikkevoldskommunikasjon (IVK). Ikkevold i Gandhis betydning, vår naturlige tilstand av medfølelse når de voldelige følelser er stilnet i oss.
Hensikten er å gi oss bedre kontakt med oss selv og hverandre, slik at den naturlige medfølelsen blomstrer. Begrepet ikkevold er i den betydningen Gandhi brukte det – for å referere til vår naturlige tilstand av medfølelse når volden har forsvunnet ut av hjertet. Selv om vi kanskje ikke kan si at måten vi snakker på er ”voldelig”, leder ofte ordene våre til sår og smerte for oss selv eller andre. Les mer her.
Vårt kontonummer er: 1254.62.53102
Vårt Vippsnummer er: 511297
Copyright © 2023 IVK Norge
Den amerikanske psykologen Marshall B. Rosenberg utviklet IVK som filosofi og kommunikasjonsmetode. Center for Nonviolent Communication ble etablert på 1960-tallet. Navnet er inspirert av Mahatma Gandhis ikkevoldsbevegelse.
Som klinisk psykolog, inspirert av Carl Rogers, erfarte Marshall at empatisk kommunikasjon førte til raskere bedring blant de han arbeidet med. Med hans tilnærming opplevde menneskene at de ble sett og forstått. Han utarbeidet sin 4-trinns modell ut fra erfaringer om at kommunikasjon enten kan være kontaktskapende eller føre til avstand og lidelse mellom mennesker.
I grunnsynet ligger at alle menneske har de samme grunnleggende behovene uansett alder, kjønn, sosial posisjon og nasjonalitet. Han fant også at følelsene er signal på om behov er møtt eller ikke.
Rosenbergs erfaring gjennom mer enn førti års arbeid med ikkevoldskommuikasjon på alle kontinent sier at språket fremdeles bærer preg av at vi lever i et hierarkisk samfunn, og at det har tragiske konsekvenser på alle samfunnsnivå. I heirarkiet brukes gjerne analyser, sammenlikninger, diagnoser og merkelapper. Dette kaller Rosenberg avstandsskapende eller voldelig kommunikasjon.
Ikkevoldskommunikasjon tilstreber likeverdig og empatisk kontakt mellom mennesker. Slik kontakt krever at vi har kontakt med og språk for følelser og behov. Disse sidene ved mennesket har vært undertrykt gjennom flere tusen år. Gjennom ikkevoldskommunikasjon lærer vi mer om oss selv og dermed kan vi skape bedre og mer bevisst forhold til andre.
Kommunikasjon mellom mennesker har mange tradisjoner, og kan ofte være uklar. Den modellen vi skisserer her, kan hjelpe oss på veien til både å uttrykke oss mer presist og ærlig og til å lytte til andre uten å tolke, kritisere eller høre kritikk.
Våre følelsesreaksjoner er ofte en tolkning av det andre sier og gjør. Noen ganger er intensjonen med det vi sier og gjør tydelig og kan merkes av andre. Andre ganger er budskap skjult for mottaker, og vi blir mer overlatt til tolkning.
Følgende modell med fire elementer lærer oss hvordan vi kan be om det som kan gjøre livet bedre for oss uten at det høres som et krav. Modellen er svært nyttig i en innlæringsperiode og for å bevisstgjøre hvordan vi ha det med oss selv i møte med andre.
Nøkkeldifferensiering – en hjelp til å skille mellom begreper/fenomen som kan virke kontaktskapende versus avstandsskapende.
1. Empati vs. sympati og andre former for respons som trøst og beroligende forsikringer
2. Beskyttende bruk av makt vs. straffende bruk av makt
3. Makt med vs. makt over
4. Valg vs. underkastelse eller opprør
5. Observasjon vs. observasjon som inneholder evalueringer og tolkninger
6. Følelser vs. følelser blandet med tanker/tolkninger
7. Behov vs. strategi/lyst på
8. Anmodning/forespørsel vs. krav
9. Stimulus vs. årsak
10. Vurderinger basert på behov vs. vurderinger basert på rett/feil
11. Det naturlige vs. det vanemessige
12. Gjensidig avhengighet/støtte vs. underkastelse/opprør
13. Kontakt med livet vs. fremmedgjøring
14. Fleksibel endring vs. kompromiss
15. Ikke gi opp/vedbli vs. krav/påståelighet
16. Anerkjenne egne og andres erfaringer vs. underkaste seg andres vurderinger
17. Være åpen/lyttende vs. forutinntatt
18. Selvempati vs. å dramatisere/unnvike/undertrykke følelser
19. Gjette på følelser og behov vs. fortelle hva vi tror
20. «Være sjiraff» vs. å mekanisk bruke sjiraffspråk/ikkevoldskommunikasjon