Empatikveld

- å uttrykke deg så sant du kan og å lytte til andre uten dom

Empati handler om å være oppriktig til stede i møtet med en annen. Det betyr å lytte uten å avbryte, legge egne tolkninger til side og forsøke å forstå hvilke behov, følelser og intensjoner som finnes bak ordene. Hvis vi speiler det vi hører, viser nysgjerrighet og gir rom for stillhet, skaper vi trygghet og samtalen blir ofte både mykere og tydeligere.

Å vise empati kan vekke et helt spekter av følelser i oss! Når vi tar inn den andres opplevelse, kan vi kjenne varme, fordi vi har noe til felles. Vi kan føle omsorg, og vi kan føle oss sårbare, fordi vi åpner oss for andres følelser. Og vi kan føle ro, forbindelse og en følelse av mening, fordi vi merker at vi deler noe menneskelig og ekte.

Å bli møtt med empati, er det samme som å bli sett uten å bli vurdert. Det kan gi en umiddelbar følelse av lettelse, fordi noen faktisk tar inn meningen bak ordene våre. Ofte blir det enklere å forstå seg selv, og velge ord som resonerer bedre med hvordan vi har det. Men empati kan også være helt uten ord, bare en anerkjennelse av at vi velger å angå hverandre.

I et empatisk møte beskriver mange at skuldrene faller litt ned og at pusten blir roligere, at rommet rundt samtalen blir vennligere og at vi har krefter vi ikke var klar over. Og du, du kan faktisk ha et empatisk møte med deg selv! Lytt innover, vær oppriktig interessert i den som er på innsiden av deg.

Empatikvelden starter som regel med noen øvelser som viser eksempler på hva empati kan være og hva det ikke er. Vi har også noen lytteøvelser. Deretter går vi i par eller mindre grupper og trener på å lytte empatisk og å utrykke oss autentisk. Det blir også anledning til å gi hverandre feedback for den som ønsker det.

Dette er et "kom-som-du-er"-arrangement; her er det lite regler og mye fellesskap!

Hva er empati - og hva er ikke empati?

Mange tenker på empati som "å være snill". I IVK vil vi gjerne styre unna slike merkelapper som varsler om riktig og galt.

Vi tenker at empati er:

Nærvær - vi rette oppmerksomheten mot den andres opplevelse og hører behovene bak ordene.

Fokus - på her og nå, på det som er levende i den du møter

Ord - kan vi bruke for å bekrefte kontakten, for å forstå og for å speile den andre

Avbryte - hvis det bidrar til igjen få kontakt med her og nå

Være tilstede - med din oppmerksomhet til den andre kjenner seg lettet. Det kan du merke ved at det kommer et sukk, et dypt åndedrag, blir stille, blant annet. 

Vi tenker at empati ikke er:

Å gi råd:  "Jeg synes du skal…" "Kan du ikke bare…"

Å undervise:  "Det er jo vanlig at man reagerer når…"

Å oppmuntre: "Det går nok bra, kom så drikker vi kaffe!"

Å synes synd på: "Stakkars deg, du havner jo alltid i trøbbel, så urettferdig!"

Å vise sympati: "Jeg forstår akkurat hvordan du har det, sånn er det for meg også!"

Å fortelle historier: "Det minner meg om noe som skjedde der jeg jobbet før…"

Å overgå den andre: "Det der er vel ikke noe, bare hør her hva jeg har opplevd….!"

Å stille min egen nysgjerrighet: "Hvorfor?" "Når?" "Hvem?" "Hvor lenge"?

Å legge skyld: "Hadde ikke du gjort... , så hadde det ikke skjedd!"

Å oppdra: "Hva kan du lære av dette, da?"

Å stille diagnose: "Jeg tror at psykologisk sett henger det sammen med..."

Å bagatellisere: "Det er da ikke noe å ta sånn på vei for, ta deg sammen!" 

Å trøste: "Såda, det kommer til å gå bra, det ordner seg, vet du."

 Å støtte opp under: "Altså! Ingen har rett til å gjøre det mot deg!"

Vi sier ikke at en ikke kan møte hverandre på denne måten. Vi sier bare at vi ikke synes dette er empati. Noen som har tatt et kurs i IVK eller lest en bok om de fire trinnene, kan ofte tro at det å slavisk følge "oppskriften" skaper rom for empati:

"Når du ser folk som drikker kaffe sammen, føler du deg da trist fordi du har behov for vennskap? Vil du fortelle meg hva du tenker?"

Men dette fungerer også som regel dårlig. Faktisk er intensjonen viktigere enn å alltid velge de "rette"ordene.