IVK i NorgeBastøy fyr

I helgen 19. – 21. oktober 2007 var en håndfull  IVK-entusiaster samlet på Bastøy fyr for å inspirere hverandre og gjøre filosofien og metoden mer kjent i Norge. Vi valgte å organisere oss som en sirkel og arbeide innenfor sosiokratisk metode.

I dag er IVK Norge er en frivillig og ideell organisasjon som arbeider for å fremme ikkevoldskommunikasjon (IVK) i Norge. Vi er en del av en global bevegelse som undersøker hvordan språket påvirker relasjoner, fellesskap og måten vi håndterer konflikter på. Vi har samarbeidet med nordiske søsterorganisasjoner, invitert internasjonale trenere til International Intensive Training (IIT) og arrangert lokale samlinger.

Ikkevoldskommunikasjon IVK er også kjent som anerkjennende, kontaktskapende, bevisst og empatisk kommunikasjon. 

IVK Norge er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Marshall B. Rosenberg startet bevegelsen på 1960-tallet, og Center for Nonviolent Communication (CNVC) knytter sammen miljøer i mer enn 70 land.

IVK og humanismen

Ikkevoldskommunikasjon bygger i hovedsak på humanistisk tenking:

• Vi er alle likeverdige.
• Vi er født med de samme grunnleggende behovene.
• Alt vi gjør, gjør vi for å møte behov.
• Åpenhet om følelser og behov skaper kontakt.
• På behovsnivå finnes ikke uenighet. Strategiene vi velger for å møte behov kan derimot skape uenighet og konflikt.
• Med erkjennelse i øyeblikket av situasjonens behov kan strategier for å løse vanskene lettere finnes.
• Følelsene er signal på om behov er møtt eller ikke.
• Nøkkelen til kontakt er å lytte uten anklager, fordommer og tolkninger.
• Bak enhver ytring, enten den uttrykkes gjennom glede eller aggresjon, finnes et grunnleggende behov.
• Det er konfliktløsende å erkjenne egne og andres behov, også bak tragiske strategier.

Metode og essens

Fire trinn

Observasjon

Kommunikasjon mellom mennesker har mange tradisjoner og skjulte koder, og ofte er det misforståelser som fører til konflikt mellom mennesker. Ikkevoldskommunikasjon tar aller først tak i dette: hva er det som foregår? Hva blir sagt eller gjort? Hvis vi kan holde personlige fortolkninger adskilt fra observasjoner, blir det enklere å finne et felles utgangspunkt for dialogen. Et utsagn som "Du er sen!" kan bli gjenstand for en diskusjon om hva det vil si å være "sen" framfor det en kanskje ønsker å uttrykke: "Jeg trenger å ta vare på tiden min". Hvis en derimot sier "Du kommer tjue minutter etter at vi avtalte", kan begge parter se på klokka og erkjenne at slik er det. Deretter kan en diskutere det som faktisk teller for de fleste, nemlig hvordan vi har det med å vente, eller å kjenne stress over å ikke rekke fram i tide.

Følelser

Våre følelsesreaksjoner er ofte en tolkning av det andre sier og gjør. Kanskje er det ikke det å vente som gjør vondt, men en tanke om at du ikke er så viktig for den andre. Denne tanken gjør at du kjenner uro, sorg og kanskje litt sinne. I ikkevoldskommunikasjon, gjør vi oss ferdige med denne biten så fort vi har fanget følelsen. "Ah! Sånn er det, jeg kjenner og erkjenner at dette skaper en reaksjon i meg." Vi vil videre til det som virkelig teller:

Behov

Alle kjenner til grunnleggende behov, som luft, vann, lys og hvile. Får vi ikke dette vil vi dø ganske fort. Men det er ganske mange andre ting som er avgjørende for å holde seg i live; omsorg, hjelp, støtte, respons, mening. Hvis vi tar mål av oss til å leve gode og rike liv, trenger vi vennskap, skjønnhet, Tanken om at vennen vår ikke bryr seg om oss når han kommer for seint (se over) og følelsen av sorg og sinne dette skaper, peker i retning av et behov. Kanskje er det anerkjennelse, kanskje tilhørighet eller verdsettelse. Det vet bare du. Men du kjenner det når du har truffet riktig: "Ah! Så viktig er forutsigbarhet for meg!" 

Kunnskap om, og eierskap til, egne følelser og behov, er en forutsetning for å kommunisere ærlig til andre. Og en forutsetning for å kunne ta inn over seg at de andre også har behov de forsøker å få møtt. 

Anmodning

En anmodning er en strategi som tar oss videre. Det trenger ikke være en ytre handling, kanskje gjør du en avtale med deg selv om å ta bedre vare på den delen av deg som strever med å sette grenser. Du kan også be om noe fra andre. I IVK snakker vi om tre typer anmodninger. Vi kan be om empati: "kan du si meg hva du hører at er viktig for meg", vi kan be om ærlighet: "kan du si meg hva du tenker/føler om det jeg nettopp sa?" eller vi kan be om en ytre handling: "skal vi sette oss ned og skrive den mailen?"

En anmodning i IVK kjennetegnes ved at 1) den er konkret og kan gjøres her og nå (vi kan avtale å drikke kaffe i morgen, men avtalen gjør vi her og nå) og 2) Et nei er like verdifullt som et ja. Vi stoler på at et nei er et ja - til noe annet som er viktigere for vår venn her og nå. 

Nøkkeldifferensieringer

Nøkkeldifferensieringer hjelper oss å skille mellom kontaktskapende og avstandsskapende adferd. Begrepet, og en liste over slike, ble skapt av Marshall Rosenberg for å kortfattet beskrive de endringene som følger med integreringen av ikkevoldskommunikasjon.

• Være sjiraff vs gjøre sjiraff
• Sjiraff-ærlighet vs sjakal-ærlighet
• Empati vs sympati og andre former for respons
• Beskyttende vs straffende bruk av makt
• Makt med vs makt over
• Verdsettelse vs godkjenning, kompliment eller ros
• Valg vs underkastelse eller opprør
• Observasjon vs. observasjon blandet med vurdering
• Følelse vs. følelse blandet med tanker
• Behov vs. anmodning
• Anmodning vs. krav
• Stimulus vs. årsak
• Verdidom vs moralsk dom
• Naturlig vs tillært
• Gjensidig forbundet vs avhengig eller uavhengig
• Livsforbundet vs livsfremmed
• Skifte vs kompromiss
• Vedvarende vs krevende
• Selvdisiplin vs lydighet
• Respekt for autoriteter vs frykt for autoriteter
• Sårbarhet vs svakhet
• Kjærlighet som handling vs kjærlighet som følelse og behov
• Selv-empati vs å utagere, undertrykke eller svelge følelser
• Idiomatisk vs klassisk sjiraff
• Empatisk sansing vs intellektuell gjetning