Mobbing i lys av Ikkevoldskommunikasjon (IVK)



Av Kirsten Kristensen og Marie Rørvik

Mobbing er et samfunnsproblem. Gjennom IVK søker vi roten til problemene, både for den som mobber og den som blir mobbet. Vi mener det handler om følelser og grunnleggende behov.

Skolene er heldigvis opptatt av at barna skal ha det godt både i forhold til det faglige og det sosiale. Det er utviklet en del antimobbeprogrammer, som er ment som hjelp til lærerne med å skape en bedre trivsel i skolen. De antimobbeprogrammene vi kjenner, søker i tillegg til bevisstgjøring gjennom samtaler, å korrigere uønska atferd, ofte gjennom regler, belønning og straff. Mye av ansvaret blir dermed lagt på barna, uten at man går til roten av problemene. Mobbing i skolen kan være signaler om at eleven ikke har blitt møtt på grunnleggende behov og dermed ikke fått integrert en sunn selvfølelse og mot til å uttrykke seg fritt på en konstruktiv måte.

Fra det øyeblikket vi kommer til verden er vi mennesker helt avhengig av å bli speila av andre for å bli kjent med oss selv. En sunn selvfølelse er avhengig av at vi har kontakt med hele følelsesregisteret og aksept for våre grunnleggende behov. I et samfunn der mange av oss har erfart at det ikke har vært god tone å snakke om følelser, og der ytring av egne behov har vært forbundet med egoisme, er det ikke vanskelig å se hvorfor mange mennesker sliter med sine relasjoner hjemme og ute i samfunnet. Jytte Back Grønkjær (2006) sier det slik på side 80 i boka: Tabt, fortabt, fundet igen. Om tidlige skader på sindet og deres heling.

Man kan sige, at den basale mangel på spejling, af følelser og behov gør, at man
ikke har nogle pejlemærker, værdier og målestokke i sin daglige færden og derfor
ikke kan være sikke på noget som helst – hverken i sig selv eller udenfor sig selv.

Når omsorgspersonene gir respons som ikke står i samsvar med våre behovsytringer, når vi ikke opplever oss sett og forstått, ser det ut som om vi tar i bruk omveier for å bli imøtekommet. Hjalmar Söderberg (1896-1941) har gjort sine observasjoner omkring dette:

Man vil bli älskad, i brist därpå beundrad,
i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad.
Man vill ingiva människorna något slags känsla.
Själen fyser för tomrummet och vill kontakt till vad pris som helst.

Utvikling av et trygt, tolerant, kreativt, samarbeidende og fritt menneske er basert på empati i betydningen sett og møtt. Gjennom speiling av følelser, gjennom å bli møtt empatisk når egne behov blir uttrykt, samt etter hvert gjennom å bli kjent med omsorgspersoners følelser og behov, lærer barnet om seg selv og grensen mellom seg selv og andre. Gjensidig respekt og forståelse kan utvikles. Det får opprettholde og utvikle kontakten til sitt indre signalsystem, og de lærer å uttrykke seg i samsvar med den de er i møte med andre.

Gjennom mange års erfaring med Ikkevoldskommunikasjon (IVK) , ser vi at IVK har noe særskilt å by på i forhold til å fremme et godt klima blant mennesker - i alle livets situasjoner. Det spesielle med Rosenbergs tenkning er at han knytter behovene og følelsene sammen. Følelsene er medfødte signaler på om behov er møtt eller ikke, hevder han. Møtte behov gir gode følelser, og umøtte behov gir vonde følelser.
Gjennom IVK lærer vi å sette ord på følelser. Vi kan være glade, lettet tilfreds, redde, sorgfulle eller bekymret med mer: Gjennom oppveksten lærer vi variasjoner eller grader og nyanser av disse følelsene. Optimalt kan de komme og gå i en fri flyt og bli uttrykt med omtanke. Det vi ikke får uttrykt, kan sette seg i kroppen eller sive ut på uheldige måter, som gjennom mobbing.

I tillegg til behovene vi har for fysisk overlevelse, vil vi her nevne noen grunnleggende behov, som ofte er på spill. Det er behovene for egne indre verdier (integritet), selv-bestemmelse, aksept, trygghet og fellesskap. Alle mennesker i alle kulturer har disse behovene. At barn ikke har blitt møtt med forståelse og ikke fått veiledning i å få oppfylt sine behov, kan ligge bak mye av det vi kaller mobbing. Barn kan ta ut sin frustrasjon på andre, når de ikke har voksne som møter dem når de har det vanskelig. Andre behov som er lette å overse i hverdagen, er behovene for empati, lek, harmoni, orden og feiring.

Det er videre viktig å skille mellom våre grunnleggende behov og de strategien vi velger for å oppnå behovstilfredsstillelse. Fra IVK-ståsted ser vi mobbing som uheldige strategier for å oppnå noe i det sosiale feltet. Mobberne trenger å få hjelp til å finne fram til hvilke følelser og behov de hadde, som utløste atferden, og strategier som er tilfredsstillende for alle parter.

Når IVK brukes sammen med barn i mobbesituasjoner, har vi observert varige forandringer. Vi ser skritt til utvikling av en kultur hvor grunnoppfattelsen er at ingen er feil, heller ikke den som mobber, og hvor alles behov teller når man søker løsninger.
Det er viktig å hindre at noen opplever å bli gjort til syndebukker når noe fungerer dårlig. Det gjelder foreldre, lærere og venner. Vi har den filosofi at vi alle gjør så godt vi kan ut fra det ståstedet vi har.

I følge Marshall Rosenberg har vi et grunnleggende behov for å realisere oss selv gjennom å bidra konstruktivt i verden. Det vestlige samfunnet setter ofte fokus på prestasjoner og produktivitet framfor den enkeltes velbefinnende og glede ved å bidra. Ros blir bevisst skattet i den tro at det øker selvtilliten vår og dermed yteevnen. Noen ganger gir det gode resultater, kanskje fordi vedkommende som får rosen blir sett.

Ros kan bygge en sterk selvtillit, tillit til at vi kan noe. I IVK søker vi å gjøre oppmerksom på at ros kommer inn i samme kategorien som kritikk, fordi det bygger på vurdering av andre. Vurdering, enten den er positiv eller negativ, kan virke mot sin hensikt, fordi det kan virke støtende på vår integritet. Selvtillit definerer vi her som trygghet i det vi kan. Det å ha et godt knippe handlingsredskaper er selvsagt svært verdifullt, men verdien av selvtillit er liten om den ikke har rot i høy selvfølelse. Vi definerer selvfølelse som opplevelsen av hvem vi er, som igjen bygger på at vi har kontakt med følelser og behov. Mennesker med høy selvfølelse er tolerante, mer tilfredse og presterer bedre i skole- og arbeidssammenheng, og de mobber ikke. De har gjerne god fysisk og psykisk helse.

Marshall B. Rosenberg har utviklet en struktur, som er et godt redskap til å løse konflikter og til å oppnå en dyp og meningsfull kontakt mennesker imellom. Kort fortalt trener mange på:

1. Nøytral observasjon av situasjonen.
2. Følelsen opplevelsen stimulerer.
3. Hvilket behov som er møtt/ikke møtt, og som er årsak til følelsen.
4. Formulering av en anmodning om hva som kan oppfylle behovene.

Vi viser for øvrig til boka Ikkevoldskommunikasjon. "Giraffspråk" - et språk for livet av Marshall B. Rosenberg (2006),

Mer om metoden, materiale, artikler m.m. kan du finne på: cnvc.org, rosenlundkurser.dk, fnvc.se, friareliv.se, ivk.no.